I dag kan ikke hodet og sjelen min fatte hvor heldig jeg er. Jeg får jobbe med de fantastiske folka hos Kulta. Vi lever i en tid der alt skal gjøres kjapt...
Hvis du har noen minutter til å lese hele denne altfor lange posten, vil du forstå hvorfor til og med gatelyktene i Tromsø var vakre kunstverk med blomster for 125 år siden, og hvorfor jeg mener Kulta - som har skapt sirkusfolk, artister og varme kaospiloter i over 30 år - er noe av det vakreste vi har i Norge. Ja, virkelig en vakker blomst for Tromsø, Nord-Norge og Norden. En sjelden og dyrebar plante i den arktiske floraen.
I dag feirer vi lyset i Tromsø. Tirsdag 18. januar 1898 startet Tromsø Elektrisitetsverk sitt første dampkraftverk i Vestregata 35. Samme dag ble den aller første gatelykten i byen tent.
Tekster skrevet av to unge innflyttere til Tromsø; Sara (17) og Ejnar (20) er noe av det viktigste vi bygger på når vi skal prøve å forstå hvordan begivenheten ble opplevd i samtiden. De to unge historiefortellerne ble viktige tidsvitner.
Når Troms Kraft markerer 125-årsdagen for denne helt spesielle hendelsen i dag, onsdag 18. januar, gjør de det ved å la historiefortelling og unge historiefortellere stå sentralt i sitt jubileumstablå.
Og hva er mer passende enn at representanter for dagens unge historiefortellere i byen tar oss med på tidsreisen. Dette skjer med bidrag fra unge aktører hos KULTA, ledet an av to innflyttere til byen, to unge voksne artister, Janne fra Sverige og Blythe fra USA. Janne framstiller den unge redaktøren Einar Gjemsø. Blythe er 17 år gamle Sara/Cora. Musikken er laget av et av Nord-Norges mest spennende band for tiden, A Million Pineapples.
Først: Det er svært inspirerende å jobbe for en så modig og engasjert dame som Frøydis Dalseng i Troms Kraft. For over et år siden ble God Strek engasjert av Frøydis og Stein-Gunnar Bondevik.
Stein-Gunnar har siden sluttet i jobben og flyttet sørover, men jeg husker at jeg ble mektig inspirert av det han skrev om det grønne skiftet og Troms Krafts ønske om å lede an i nord. Og takket være Frøydis står i dag en - så nær som mulig - tro kopi av en gatelykt som ble tent for 125 år siden på Stortorget i Tromsø.
De som styrer med strøm i Tromsø har tydeligvis vært opptatt av det grønne lenge...
Bare se på lyktestolpen på Stortorget i dag. Se på den! Den er nesten som et verk av Gaudi. Lyktestolpens grove stilk, selve pålen, og øverst på den, det grønnmalte armaturet som henter sin inspirasjon fra naturen. Den er en plante, med blader som slynger seg - struttende av liv mot polarhimmelen over byen. Selve lampen, kuppelen, henger som en moden løvetann med frøbærere, klar til å spre sitt lys i alle retninger.
Dette bildet er ikke skapt i dag av meg, Frøydis eller Stein Gunnar. Det er en kopi av noe noen som kom før oss har skapt. Noen bestemte seg for at slik skulle en gatelykt se ut for mer enn hundre år siden.
Det hele startet for meg høsten 2021.
Sammen lagde vi i God Strek AS en liten film med musikk av Pål Moddi Knutsen. Alexander Rindestu bidro med stemmen. Vi fikk hjelp fra Sveinulf ved Norges arktiske universitetsmuseum som fant frem gode bilder av de oppsiktsvekkende vakre gatelyktene. Filmen ble vist som reklamefilm under Tromsø International Film Festival i fjor.
I hele år har vi jobbet med en slags fortsettelse. Personalet hos Perspektivet Museum satte oss inn i Sara Fabricius/Cora Sandels verden. Hun var nettopp fylt 17 år da den første gatelykten ble tent i Tromsø. Og hun skrev om det hun opplevde. Vi besøkte den vakre utstillingen flere ganger og lærte mye om både forfatteren og tiden hun levde i.
Trond, redaktøren i iTromsø, fant frem 125 år gamle aviser til oss. På den måten ble vi bedre kjent med den unge Ejnar Gjemsø, som bare var 20 år da han ble Bladet Tromsøs første redaktør. Han dedikerte forsiden til den historiske tenningen av gatelyktene. Avisen (som i dag er iTromsø) kom ut med sitt første nummer mandag 24. januar 1898, seks dager etter tenningen av lyktene og tre dager etter at den unge redaktøren hadde fylt 21 år.
Det var et modig valg.
Ingen av de vakre smijernslyktene fra den tiden ble bevart. Troms Kraft bestemte seg for å ta et modig grep. De ville prøve å bygge en kopi. Men hvem gjør slike ting?
Frøydis hadde en idé; Prisonmade Tromsø. Vi møtte Kyrre i Tromsø fengsel. Han og de innsatte på verkstedet tok utfordringen på strak arm. Jeg tegnet en vektorriss basert på de gamle bildene, og så begynte det vanskelige og omfattende arbeidet. Det Kyrre og gjengen hos Prisonmade etter hvert leverte oss var rett og slett kunsthåndverk. Det tok pusten fra oss, men det vakreste av alt var Kyrres fortelling om innsatte som hadde ligget våkne og tenkt på hvordan oppgaven best kunne løses.
Charles Wadel-Ellingsen og Tor S. Ditlevsen hos Tromsø-baserte superlys.no er blant landets beste lysdesignere. De tok på seg oppgaven med å få lys i gatelykten. Charles er også med i dag for å håndtere teknikken, mens Tor fortsetter med nye oppgaver som siste finpuss på lysdesignen til "2 x Kari, Ola og Lars Bremnes // Operaen".
Vi fikk hjelp av trollmannen Raymond Strøm og Blikkenslagerservice Strøm AS for å få laget selve lampeholderen.
Mie og gjengen i A Million Pineapples tok oppgaven med å lage musikken til tablået. De hadde allerede en sang ute som heter "Hey, Storyteller". Nå skrev de ny musikk og brukte elementer fra tidligere låter. Det ble til et helt fantastisk musikalsk lappeteppe som farger det Kulta skaper i TIFFs utekino på Stortorget i dag.
Og det har virkelig vært spesielt å jobbe med alle de som er nevnt til nå, men den sterkeste opplevelsen av alt er møtet med sirkusartistene, JP, Janne og Blythe, og den flotte gjengen hos Kulta.
Bente Reibo, Line Utkilen Sørensen og hele staben har skapt og skaper hver dag en så varm og inkluderende atmosfære at jeg aldri har sett noe lignende. I kjernen av alt dette er en helt spesiell gjeng med unge aktører, unge mennesker med karakter og særpreg som gjør hvert besøk på en av prøvene til en så sterk opplevelse.
Jeg har selv jobbet med barn og unge i over 40 år, og jeg synes vi får til mye bra både i Teaterklubb'81 i bygda der jeg bor og i Rock Mot Rus på Andenes. Men det jeg opplever hos Kulta er virkelig noe helt annet, på en helt annen nivå.
Kulta er, som dere skjønner, en gruppe med helt spesielle ungdommer, men like viktig er de voksne. De er også i en egen divisjon: Akrobaten JP har mesterlig sydd sammen dette tablået for oss. Hun får god hjelp av de talentfulle Janne og Johannes Eilertsen, KULTAs prins, stuntmann, lysmester, tekniker, rekvisitør og alt annet du kan tenke deg. Johannes besitter så mye kunnskap om scenekunst og så mye hjerte i brystet at det gjør meg stum.
Og kulisseelementene jeg sendte over for noen dager siden? Ja, de var allerede ferdigstilt og nymalte da jeg kom. Kai Bårdsen er en legende i huset som virkelig vet hva han driver med.
Og Blythe da, klok, sterk og en nydelig Cora/Sara Sandel.
Og den fantastiske kostyme-Tone som har satt sammen de vakreste kostymene, og som passer på at alt ser riktig ut under foto-opptak og øvelser.
Jeg er så imponert over det stedet Bente Reibo har skapt. Det gjør rett og slett Tromsø og verden til et bedre sted.
Og at det ferdige resultatet får plass hos TIFF er også helt riktig. Her har vi også møtt to produsenter som leverer varene til fulle. Takk til Igor Shaytanov og Vegard Krane.
Jeg sier takk og avslutter slik JP lærte meg hos Kulta:
"Mitt hjerte" (med høyre håndflate mot hjertet). "Min sjel" (høyre håndbak rulles opp til panna). "Farvel" (hånden rulles ned i en nostalgisk bukk).
Jeg stusser over den vakre hilsenen og spør JP.
– Vi sier det alltid, sier hun og smiler.
Jeg spør Johannes, som har vært lengst tid i Kulta-familien i Black Boxen.
– Vet du, jeg har gjort det siden jeg begynte her som 8-9-åring. Jeg lærte det av Bente, her, Johannes.
Og sånn er det nok med mye av det aller fineste hos Kulta. Det starter med Bente og Tor-Bjørn Gundersen og ny-sirkus-gründeren Ingvild Isabelle Harang og de andre pionerene.
En dypt imponert og takknemlig Svein Spjelkavik som, sammen med min gode venn og kollega Svein Terje Kvalvik Eliassen, fryder seg over å få være sammen med Kulta-kameratene i dag.
PS: Jeg skjønner hvis jeg ikke helt klarer å forklare hva som gjør Kulta så unikt, men jeg anbefaler alle dere som ønsker å oppleve noe av det fineste som finnes i hele landet å besøke stedet. DS.